8. Mai – Norges veterandag

8. mai 1945 er, ved siden av 17. mai 1814 den viktigste dagen i vår nasjons historie. Det var dagen da fem år med okkupasjon, undertrykking, lidelse, død og nød tok slutt og feiringen av den hardt tilkjempete friheten kunne starte. Krigsveteranene som har lagt ned et betydelig arbeid med livet som innsats for å frigjøre landet vårt, er også de samme som 9. mai brettet opp armene for å begynne å bygge opp det samfunnet vi har i dag. De gjorde det uten å mukke, og de gjorde det solid, stein på stein.

Mitt liv startet i 1997, så for meg er det skildringer fra tidsvitner, lesing av historie og undervisning på skolen som har gitt meg innblikk i hvordan det var under okkupasjonen, hvordan den norske motstandsbevegelsen kjempet og sloss og til slutt seiret. De har opplevd det. De har gjennomført det. For det er jeg og mine partifeller utrolig takknemlige!

Norge hadde ikke noen forsvarsevne da Hitler bestemte seg for å invadere Norge. Vi hadde ingen militær makt som kunne sammenkalles for å kjempe. Vi hadde ingen regjering som kunne beordre folk til å ta opp våpen. Men vi hadde mange helter som var glade i familien sin, byen sin og landet sitt. Vi hadde helter som dem, som brukte list, hjemmesnekrede våpen og sabotasjeaksjoner for å gjøre invasjonen og okkupasjonen så vanskelig som mulig for tyskerne.

Alt fra nisseluer til binderser og radiosendinger fra London var med og holdt kampviljen oppe, men den viktigste grunnen til at håpet overlevde hos den vanlige mann og kvinne var at de visste at noen ekstraordinære nordmenn hadde tatt opp kampen. Rapporter om Lingekompaniets bravader, om gutta på skauen og MilOrg bidro alle til å styrke moralen hos det okkuperte norske folket.

Dessverre er det mindre og mindre fokus på historien vår, og spesielt på krigsårene “fra førr til femogførr”. Ungdom i dag har ikke forutsetninger for å sette seg inn i hvor hardt tilkjempet den friheten de tar for gitt faktisk er. Hadde ungdom visst hvor mye blod, svette og tårer som lå bak vår suverenitet, vår frihet og vårt demokrati, så hadde valgdeltakelsen vært høyere.  Dessverre blir det også etter hvert en naturlig mangel på tidsvitner som med egne ord kan berette om hva som skjedde, hva det kostet og hvor dyrebar friheten vår er.

For meg er 8. mai er høytidsdag. Det er den dagen i året vi har tid og anledning til å stoppe opp og tenke over hvor fantastisk sterke mennesker kan bli i ekstreme situasjoner. Det er den dagen vi kan bruke til å la oss imponere over de resultatene som kan oppstå som følge av hva enkeltmennesker bestemmer seg for.  Det er den dagen i året, ved siden av 17. mai, vi kan stoppe opp og tillate oss å være ekstra stolte over nordmenns innsats for sitt fedreland. 8. mai er en høytidsdag for meg og det skyldes Norges veteraner og deres medkjemperes heltemot og kløkt.

Stephan Bergmann Johansen,
1. Nestformann, Østfold FpU